Den kristne avisen Dagen publiserte podcasten «Levende ords vekst og fall» i desember 2022. Da jeg hørte tredje episode måtte jeg stoppe bilen. De snakket om manipulasjon som at man får mennesker til å gjøre noe de i normale omstendigheter ikke hadde gjort. Det handlet om at ledere brukte og utnyttet folk i arbeidet for å fullføre Guds plan eller oppnå en visjon eller mål. Jeg ble fysisk uvel. De satte ord på noe av det jeg hadde vært en del av. Denne podcasten gjorde at jeg tok mot til meg og publiserte de første innleggene på ettertanke.no. Jeg kjente meg igjen i mekanismene, og innså at jeg også hadde et ansvar. Jeg ville markere et tydelig standpunkt og si at jeg var lei meg for at jeg bidro i et miljø der mennesker, slik jeg ser det nå, ble nedgradert til brikker i et spill.
Mye av tematikken som Dagen løftet fram for to år siden er nå igjen aktualisert gjennom TV2s serie «Under Guds øye». Sannhetens ord er ikke langt unna der jeg bor. Jeg kjenner flere av de som har brutt med menigheten, og jeg har stor respekt for at flere av dem åpner opp og forteller sine historier. Det er vondt å se hvordan en menighet med tilsynelatende gode hensikter, kan ha så negativ innvirkning på relasjoner og enkeltmennesker. Serien vekker også minner og følelser fra egen oppvekst i Sentermenigheten. Historiene viser at sammenvevning av omsorg, manipulasjon og styring av privatliv kan bli svært ødeleggende.
Det er ikke nytt at medier setter søkelys på usunne menighetsfellesskap. Det at Dagen valgte podcast med flere episoder som format, og at TV2 nå har laget en hel serie om Sannhetens ord gjør at man kommer mer på dybden og får fram flere aspekter enn ved noen artikler med store overskrifter.
Søkelyset på disse miljøene gir oss mer innblikk og forståelse, og har etter min mening flere positive ringvirkninger. For det første gir det utbrytere og «brente barn» tilgang til et språk, som gjør at de kan sette ord på vonde erfaringer fra menighetssammenhenger. For det andre vil historiene kunne hjelpe de som er i en sammenheng som ikke er bra for dem til å se en mulighet for en vei ut. Sist, men ikke minst, gir det menigheter og kristne ledere en god anledning til å reflektere over egen praksis. Manipulasjon, sosial kontroll, en opplevelse av betinget kjærlighet, skremsler og fryktfokus hører ikke hjemme i et menighetsfellesskap.
