De siste årene pappa levde begynte han å ta innover seg at ikke alt hadde vært bra i miljøet han hadde vært og jobbet store deler av livet sitt. Han tok etterhvert kontakt med flere han visste hadde vonde opplevelser, for å høre deres versjon av historien og be om unnskyldning for den rollen han hadde hatt. De siste månedene han levde var han veldig svekket av sykdom, og han valgte derfor å sende et brev til de han ikke hadde fått pratet med. Han sa også at vi kunne videreformidle dette til andre.
Pappa skriver om en unnskyldning i brevet sitt. Dette var et intervju i avisen Korsets Seier. I tiden etter innlegget var min og manges opplevelse at unnskyldningen ikke ble fulgt opp videre, og at man ikke «stod i beklagelsene» som kom. Pappa uttrykte også frustrasjon over dette.
Her kan du lese brevet han skrev og sendte.
Kjære alle dere som har vært med i miljøet rundt Ten Center, Senteret og Sentermenigheten
Som mangeårig leder i miljøet; først som rektor på Ten Center bibelskole, og senere som pastor i Sentermenigheten, har jeg i lengre tid følt behov for å henvende meg til dere for å be om unnskyldning.
I løpet av de siste årene, har jeg gradvis sett forholdene som var i miljøet i et nytt lys. Jeg ser i dag at mennesker i flere sammenhenger ble møtt på usunne, kontrollerende og invaderende måter.
Jeg husker flere episoder der jeg kjente et ubehag over måten mennesker ble møtt på. Likevel sa jeg sjelden i fra. Kanskje lot jeg meg blende av det gode som også skjedde i miljøet. Jeg hadde en alt for stor tillitt til andre lederes dømmekraft. Nå i ettertid ser jeg på flere av samtalene jeg deltok i som direkte overgrep mot andre mennesker. At jeg var stilltiende, nikkende og aksepterende i forhold til det som foregikk, angrer jeg veldig sterkt på. Jeg forstår at den passive rollen ble oppfattet som bekreftende. Jeg beklager på det aller sterkeste at jeg var med på å legitimere at dette faktisk kunne skje.
Ettersom dette har gått opp for meg, har jeg forsøkt å ta et oppgjør med fortiden på flere måter. Jeg har kontaktet mennesker som jeg husker å ha vært direkte involvert i, og bedt direkte om unnskyldning. Det har blitt flere gode prater som jeg er takknemlig for.
Flere av oss har i lengre tid ønsket en offentlig unnskyldning. Nå har den kommet. Måtte den bare nå fram til de som trenger den til å håndtere sine dårlige opplevelser.
Nå ligger jeg på sykehuset og skal opereres for kreft, og er litt ute av drift. Jeg er sykemeldt fra min jobb i Sentermenigheten.
På bakgrunn av brevet som nylig er skrevet til pinserådet, og avisartiklene angående dette i Korsets Seier og Vårt land, føler jeg det nå på sin plass at jeg kommer med en uttalelse helt og holdent på egne vegne.
Jeg skulle gjerne kunne ta i mot henvendelser fra dere som måtte ha behov for det. Det er jeg dessverre ikke i stand til på nåværende tidspunkt.
Med vennlig hilsen
Tor Arne Larsen
